Sveits

Sveits er et lite land i Mellom-Europa med et areal på 41 285 km² og et folketall på 8,1 millioner. Sveits er en føderasjon av 26 kantoner der hver enkelt kanton i stor grad bestemmer indre anliggende selv. De har egne lovgivende forsamlinger og egne domstoler. Skatt kreves inn av kommunen, kanton og føderale myndigheter.

Geografisk er nok landet mest kjent for alpene. Klimaet varier sterkt avhengig av høyde over havet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø. Mittelland har de største byene som Zürich, Genève og Bern. 2/3 deler av Sveitsere bor i Mittelland. Mittelland ligger på 400-600 meter over havet. Dette område har et mildere klima med varme somre.

Det er et lite europeisk land som har valgt å stå utenfor EU og EØS. De har avtaler med EU som også omfatter EFTA landene. Innvandringsbestemmelsene er i praksis de samme som innenfor EØS. Har du jobb, etablert næringsvirksomhet eller er pensjonist så får du bli. Andre med egne midler å leve av slipper også inn. For pensjonister og andre med egne midler er kravet om inntekt på 60.000 CHF. For selvstendig næringsdrivende er kravet 100.000 CHF.

Sveits er kanskje mest kjent for hemmelig bankkonti, nøytralitet og folkeavstemminger. Sveits er også kjent for å ha lave skatter. Men det er mye som må betales i tillegg som innbetaling til trygdesystemet og obligatorisk privat helseforsikring.

Helseforsikringen er en litt interessant måte å gjøre det på. Alle må ha privat helseforsikring. Alle har rett til å kjøpe en standard helseforsikring uavhengig av om en har god eller dårlig helse. Arbeidsledige får subsidiert forsikringspremien. De har trygdesystem som gjør at folk kan betale for sine utgifter selv om de ikke har arbeidsinntekt. Helseforsikringen blir en utgift på samme måte som husleie og strømregning. Du kan selv styre forsikringspremien ved å velge nivå på egenandeler og ved å velge det billigste forsikringsselskapet. Ordningen sikrer at alle får de helsetjenester, som f eks sykehusinnleggelser, som samfunnet mener alle skal ha. Som i Norge er ikke alt dekket. Tannhelse er ikke dekket. Sykehusopphold utenfor den kanton der du bor er heller ikke dekket. Du kan kjøpe ekstra forsikring for å dekke dette på samme måte som du i Norge kan kjøpe privat helseforsikring til å dekke det som ikke er offentlig finansiert. Det geniale med ordningen er at den sikrer finansiering av helsevesenet. Et sykehus som får flere pasienter vil automatisk også få mer penger slik at det kan betale for flere leger, sykepleiere og mer medisinsk utstyr. Forsikringsselskapene vil naturligvis justere forsikringspremien i forhold til utgiftene. Det skaper konkurranse mellom forsikringsselskapene og mellom sykehusene. Det er viktig for kvalitet og kostnadsnivå. Skal man først ha et helsevesen der offentlige myndigheter ønsker å sikre at alle får tilgang til basistjenester er dette en mulig løsning.

Man vil helt sikkert finne mye som kunne og burde vært bedre. Men hovedprinsippene er mye bedre en det norske systemet der vi har et statlig forsikringsmonopol og tilgangen til helsetjenester styres etter tilfeldige statlige bevilgninger og ingen tjener penger på fornøyde brukere.

Det er stor variasjon mellom de ulike kantoner i forhold til skatte- og avgiftsnivå og lover og regler ellers. Jeg har hørt Sveits omtalt som et Nederland light, men det vil åpenbart være avhengig av kanton.

Sveits er et dyrt land. Prisnivået i Zürich er høyere enn i Oslo. Det samme gjelder kostnader til bolig. Sveits er heller ikke noe sydhavsparadis, så du må nok leve med kalde vintre. Men skal jeg først bo dyrt og fryse så kan jeg like gjerne gjøre det et sted hvor det er mindre skatt enn i Norge.

English Forum Switzerland er et engelskspråklig diskusjonsforum for utlendinger som bor i Sveits. Du vil finne mye nyttig informasjon der.

switzerlandisyours.com har mye nyttig informasjon.

Offisielle nettsider:

Portal til føderale myndigheter.

St.Martin / St Maarten: Liberalt paradis

Denne karibiske øya er ikke først og fremst et skatteparadis, men likevel verdt et besøk. Øya er kupert og frodig. Den er delt mellom Frankrike og Nederland. Det legges ingen toll eller avgifter på varer. Den er på mange måter mer severdig enn f.eks. Grand Cayman. BNP pr. innbygger er høyere her enn noen annen øy i karibien.

Det er stor forskjell på den franske og nederlandsk delen. Den franske delen, St. Martin er mest europeisk og samtidig minst utviklet. Den er en del av Frankrike og dermed EØS, der fransk er det offisielle språket og Euro er valuta. Strømnettet følger europeisk standard. I motsetning til resten av Frankrike er engelsk akseptert og mye brukt. Butikker godtar dollar.

Den nederlandske delen har en så løs tilknytting til Nederland at EØS avtalen ikke gjelder.

Strømnettet følger amerikansk standard. Nederlandsk er offisielt språk. Europeiske nederlendere kan oppholde seg i 6 måneder uten oppholdstillatelse, i motsetning til 90 dager som gjelder for alle andre. Alle fremmedarbeidere, også nederlendere må ha arbeidstillatelse.

Den nederlandske delen har et hektisk natteliv med kasinoer, nattklubber og ellers det en forbinder med Nederland. Jeg har ikke funnet noe som tyder på en liberal narkotikapolitikk, men ellers virker det svært liberalt.

Man kan selvfølgelig ferdes helt fritt mellom disse to delene av øya. Øya har mange amerikanske turister og pensjonister. Det fungerer helt fint med engelsk språk og amerikanske dollar.

Eiendomsprisene presses opp av amerikanske investorer, men ikke noe på nivå med Monaco eller Hong Kong.

På begge deler av øya har de lovfestet minstelønn, sosiale tjenester og obligatoriske forsikringsordninger.

Offisielle nettsider:

St. Martins informasjonsportal.
St.martins turistkontor

Cayman Islands : skattefrihet med modifikasjoner

Foto: Flickr.com bruker: Roger Wollstadt

Cayman Islands er en brittisk koloni i Karibien bestående av tre øyer, Grand Cayman, Cayman Brac og Little Cayman. Det er tre lavtliggende, flate koralløyer med et total areal på 264 kvadratkilometer og et folketall på 55.0000.

Cayman Islands er vel det mest typiske skatteparadis hvor det praktisktalt ikke er skatter. Problemet er bare at de har mange andre gebyrer og ordninger som i praksis fungerer som skattlegging.

Arbeidstillatelser som må fornyes årlig har en årlig avgift som kan være på over CI$ 30.000. Dette kan fort spise opp mye av fordelen med skattefrihet. Permanent oppholdstillatelser gis normalt kun etter 8 års botid. Nå har Cayman Islands innført en 7 årsgrense for midlertidige arbeidstillatelser slik at det for mange blir vanskelig å oppfylle kravet om 8 års opphold. Permanent oppholdstillatelse kan dog gis på grunnlag av ekteskap, investeringer eller at en er så velstående at en klarer seg uten å arbeide. Men gebyrer skal betales. Jeg har et inntrykk av at det er utlendingen som gjennom slike gebyrer finansierer skattefriheten.

Det er obligatorisk tjenestepensjon der arbeidsgiver og arbeidstaker betaler inn 5 % hver av lønna til den private pensjonskassen arbeidsgiver har valgt.

Det er obligatorisk med helseforsikring for arbeidstakere og næringsdrivende. Forsikringen dekker hele familien. Ofte vil arbeidsgiver dekke halve premien, mens resten trekkes av lønna.

Det finnes offentlig helseforsikring for enkelte grupper. Det vil være statsansatte og statspensjonister. De som har lav inntekt eller for dårlig helse til å få kjøpt privat helseforsikring kan også søke om offentlig helseforsikring.

For pensjonister og investorer som bor der uten å arbeide er det et krav om helseforsikring for å få oppholdstillatelser.

Utlendinger som bor og arbeider på Cayman Island må sende barna sine på privatskole. Det eneste unntaket er de som jobber for myndighetene som kan bruke offentlige skoler dersom det er ledig plass. Det stilles krav om god økonomi for å få oppholdstillatelser og for å få slike tillatelser fornyet. Fattigdom og arbeidsledighet hindrer en ved å si nei til å fornye oppholdstillatelser.

Arbeidstakere som blir sagt opp som følge av nedbemanning eller som blir sparket uten gyldig grunn har rett til inntil 12 uker med full lønn fra arbeidsgiver. Arbeidstakere opptjener en uke for hvert år det har vært ansatt.

Alt som importeres blir ilagt toll på 22 % eller mer. Alkohol har svært høy toll.

På biler er det toll fra 29,5 % til 42 % avhengig av verdien. Det er også gebyr for registrering og inspeksjon og gebyrer ved fornyelse av registreringen. Det fungerer i praksis som en årsavgift.

Det er også avgift på omsetting av fast eiendom. Normal sats er 6 %, men i enkelte områder er den 7,5 %. Det er også en avgift på boliglån. Avgiften er 1 % på lån under 300.000 dollar og 1,5 % på lån over 300.000 dollar. De som leier ut til turister må betale 10 % skatt av leieinntektene.

Dette er et kristenkonservativt samfunn der barene stenger ved midnatt på lørdager fordi salg av alkohol ikke er lov på søndager. Antall kirker skal angivelig være like høyt som antall banker. Noe så uskyldig som Playboy er ikke å få kjøpt. Jeg har ikke hørt noe om noe kasino og går dermed ut i fra at det ikke finnes.

Det er flere kategorier med oppholdstillatelse for investorer, næringsdrivende og andre med tilstrekkelige midler.

De gir oppholdstillatelser til "Persons of Independent Means". Dette er en oppholdstillatelse som varer i 25 år og kan fornyes. Den gir ikke rett til permanent oppholdstillatelse.

Du må dokumentere en inntekt på CI$ 120.000 (US$ 144.000) og foreta en investering på CI$ 500.000 (US$ 600.000)

På de mindre øyene Cayman Brac og Little Cayman er kravet lavere, en inntekt på CI$ 75.000 (US$ 90.000) og investering på CI$ 250.000 (US$ 300.000).

De gir også 25 år oppholdstillatelse til investorer.

Kravet er at en investerer CI$ 1.000.000 i en virksomhet som skaper arbeidsplasser. Det er også krav at en selv skal delta aktivt i ledelse og drift av virksomheten. Det er i tillegg de vanlige krav til vandel, helse, helseforsikring og midler til å forsørge seg selv og eventuelt familie. Det stilles også krav om vesentlig erfaring med drift av næringsvirksomhet. Tillatelsen gir også rett til å arbeide i den virksomheten han har investert i. Tillatelsen er dyr. Du betaler CI$ 1000 i gebyr ved søknad og CI$ 20.000 når tillatelsen blir utstedt. Du må også betale årlig gebyr tilsvarende det som betales for arbeidstillatelser.

Tillatelse for de med betydelige næringsinteresser.

Her er det et krav at du oppholder deg på Cayman Islands minst 90 dager i året. Du må enten eie 10 % eller ha en ledende stilling i en virksomhet innenfor godkjente kategorier. Tillatelsen er gyldig i 25 år. Den gir rett til å arbeide i den virksomheten som var grunnlaget for tillatelsen. Du betaler CI$ 1000 i gebyr ved søknad, CI$ 5000 når tillatelsen gis og det vanlige årlige gebyret for arbeidstillatelse.

Permanent oppholdstillatelse for de med egne midler.

Denne tillatelsen kan gis for de som foretar eiendomsinvesteringer på CI$ 1.600.000. Det er et krav at en har midler tilstrekkelig til å forsørge seg selv og eventuell familie. Tillatelsen gir ikke rett til arbeid. Det er en årlig kvote på 250. Du betaler CI$ 500 i gebyr ved søknad, CI$ 100.000 når tillatelsen gis.

Mer på nettsidene til innvandringsmyndighetene

Offisielle nettsider:

Cayman Islands Government
Caiman Islands Immigration

Lowtax og Tax News

Disse to nettsidene gir en meget god og omfattende oversikt over land med lav skatt. Du vil finne alle områder omtalt. Alle temaer vedrørende skatt, arbeid og bedriftsetablering. Du vil selvfølgelig også finne diskusjonsforum og blogger.

Sjekk ut lowtax.net og tax-news.com

The World factbook

CIA har en god oversikt over alle land og regioner. Du vil finne basisinformasjon om alle land og mer eller mindre selvstendige områder. Informasjonen er tilsvarende det du vil finne i et godt leksikon, men noe mer omfattende. Det er et greit oppslagsverk.

Sjekk ut The World factbook

Escapeartist

Dette nettstedet er stort. Hele verden er dekket. Alle temaer er dekket. Uansett hva du leter etter finner du det her. De omtaler alle land og regioner. Alt av temaer som regler for oppholdstillatelser, skatter, helsesystem, politikk, kultur, eiendomsmarkedet og alle andre mulige temaer. Du finner også generell informasjon om å flytte utenlands. Selv om dette nettstedet er stort blir det lite informasjon om hvert enkelt tema. Det er beregnet på det amerikanske marked slik at ikke alt er like relevant for oss.

Det er sterkt fokus på å selge rapporter, ebooks og abonnement. Du bør nok være litt skeptisk til alle tilbud om investeringer. Der kan det være mye grums. Mye av informasjonen er gammel. Det er ikke så ofte det blir oppdatert. Det er like fullt et greit utgangspunkt. Men har du vært der og sett det som er så er det et sted du før eller siden blir ferdig med. Den eneste fordelen med dette nettstedet er at det er stort og har litt om alt. Så sjekk gjerne ut escapeartist.com

Regler for opphold

Du vil normalt få en oppholdstillatelse dersom du ikke trenger å arbeide lokalt. Det kan være de som har pensjoner eller formue å leve av. Driver du næringsvirksomhet utenfor det landet der du er bosatt går det også greit. Kunstnere som har inntekter å leve av kan også lett bosette seg der de ønsker.

For de som trenger eller ønsker å arbeide lokalt blir det litt mer komplisert. I Norden er det ingen begrensninger. Du kan bare flytte uten noen tillatelser. I resten av EØS er det få begrensninger. Har du tilstrekkelig inntekt fra jobb eller næringsvirksomhet får du bli. Formalitetene varierer noe. I enkelte land må du søke om tillatelse, mens du i andre land bare trenger gå gjennom en registreringsprosess. I noen tilfeller er heller ikke det nødvendig dersom du oppfyller kravene. Liechtenstein fikk et unntak som gjør at de har en liten EØS kvote. Monaco har et regelverk for EØS borgere som i praksis er veldig likt EØS avtalen. Du må ha jobb eller etablert næringsvirksomhet, vandelsattest, helseattest og et sted å bo. Med de høye boligprisene kan det bli vanskelig nok. Sveits har en rekke avtaler med EU og EFTA land. Reglene for opphold er tilsvarende det man finner innenfor EØS. USA, Canada, Australia og New Zealand er land der det er forholdsvis liberalt. Ellers så er det ofte slik at har du penger og kan klare deg selv hjelper det.

Hvilket land skal en velge ?

Hvilke land er aktuelle? Det er mange forhold som har betydning, klima, språk, kultur og utviklingsnivå er noen eksempler. For de fleste nordmenn er det vel ikke aktuelt med Nord-Korea eller Sibir. Jeg vil anta at de fleste ønsker et noenlunde utviklet demokratisk land som kanskje også har et noe mer behagelig klima. Jeg trekker den konklusjon at det er Europa, Australia, New Zealand, stillehavsøyene, Nord-Amerika og enkelte stater i karibien, Latin-Amerika og Asia som er av interesse.

Formål med bloggen

Denne bloggen vil forsøke å gi nyttig informasjon til alle de som har planer om å flytte fra landet. Den vil gi generell informasjon om enkelte land og henvisning til andre nettsider.

Reglene, mulighetene og fordelene vil variere sterkt. Jeg kommer til å skrive det som er relevant for norske borgere. Det betyr at de med et annet statsborgerskap vil kunne finne at regler i forhold til opphold, trygd og skatt er annerledes. En mulig gruppering kan være å se på Norden, EØS, EFTA, og resten av verden. Jeg kommer ikke til å se på alle land, men plukke ut det som er relevant. Kom gjerne med innspill. Jeg har på Sparesiden laget en egen spareplan som kan benyttes både før og etter flytting. Med mye penger blir alt mye lettere.